4. Helsetjenestenes tilgjengelighet
Innhold |
Introduksjon
Under denne overskriften presenters vitenskapelige artikler, rapporter etc. som beskriver innvandreres bruk av helsetjenester, og videre hvilke vanskeligheter eller barrierer de møter i sine bestrebelser etter å gjøre bruk av de ulike tjenestene. Slike barrierer kan finnes på ulike nivå: For det første kan det være vanskelig for en innvandrer som ikke kjenner norsk kultur og tradisjon å formulere problemstillinger som vekker gjenklang og som i hjelpeapparatet kan anerkjennes som reelle behov. For det andre kan det, selv om et anerkjennelsesverdig behov eller problemstilling er formulert, være vanskelig å vite hvor en kan gå eller hvem en kan oppsøke for å få den hjelp en trenger. For det tredje kan det, dersom en ikke har god kjennskap til det norske hjelpeapparatets premisser, være vanskelig å presentere sitt problem på en slik måte at den hjelpen en har krav på utløses.
Det er i Norge lite forskning som eksplisitt omhandler innvandreres tilgang til helsetjenester, men noe kan en lese ut av andre studier. En må således kunne anta at den faktiske bruken av helsetjenestene i noen grad kan si noe også om tilgangen. I hele befolkningen kan det er ut som at personer med høy inntekt og/eller høy utdanning gjør flittigst bruk av helsetjenestene, til tross for at det er de som ser ut til å ha best helse og leve lengst. Det er også de som har mest tillit til tjenesteyterne og som best forstår å gjøre seg nytte av legenes råd og informasjon (Jensen, SSB 2009/6). En må anta at dette forholdet gjør seg gjeldende i innvandrerbefolkningen, men vi mangler dokumentasjon for dette. Andre rapporter (Blom 2008) viser at de aller fleste innvandrere er informert om Fastlegenes lister, og de besøker også allmennlege omlag dobbelt så ofte som den totale befolkning (4,7 besøk versus 2,1), kvinner oftere enn menn. Relativt flere innvandrere var også innlegt i sykehus (14% versus 9%). Dette avspeiler til en viss grad den oversykelighet en finner i invandrerbefolkningen. En studie (Berg og Johnsen 2004) har vist at innvandrere ikke innlegges på psykiatrisk sykehus oftere enn gjennomsnittet i befolkningen (til tross for at psykiske problemer rapporteres ca tre ganger hyppigere), men ved innleggelse var de sykere og der var relativt flere tvangsinnleggelser.
Diskriminering på grunn av etnisk tilhørighet, språk etc forekommer også i helsevesenet, og kan for de som opplever dette være en barriere for å oppnå adekvate tjenester. SSBs rapporter (1998 og 2008) viser en økning av opplevd diskriminering i helsevesenet i løpet av de siste årene (fra 5% i 1996 til 7% 2005/2006.
Ulik språk- og kulturbakgrunn kan i noen tilfeller bidra til kommunikasjonsvansker og en opplevelse av maktesløshet hos helsearbeidere så vel som pasienter, og på denne måten være en barriere for god tjenesteyting. I følge SSB (Blom 2008) trenger ca 20% av innvandrerkvinner (i noen nasjonalgrupper langt flere) og 7% av mennene tolk ved legebesøk, men underforbruket av tolketjenester er, av ulike grunner stort (Kale 2006). Høyskolen i Oslo har siden 2007 tilbudt et utdanningsopplegg for tolker (Se studiekatalog), og en kan håpe at dette vil bedre kvaliteten i tolketjenestene. Ansvaret for autorisasjon ligger hos IMDi (Se tolkeportalen). Utgifter til tolketjenester dekkes i primærhelsetjenesten av kommunen, i spesialisthelsetjenesten dekkes slike utgifter av helseforetakene.
Mange norske sykehus utgjør i dag store, kompliserte byggverk, også i konkret betydning, og det kan være vanskelig å finne frem dersom for eksempel skilting er utelukkende på norsk. Det informasjonsmaterialet som finnes om norsk helsetjeneste på ulike språk er mangelfullt, selv om Helsedirektoratet nylig har utgitt flere brosjyrer på en rekke ulike språk om helsetjenester til folk med psykiske problemer. (Se Oversikt over brosjyrer) På mighealthnet finnes en oversikt over oversatt informasjonsmateriell fra Norge og lenker nettsider med oversikt over oversatte brosjyrer fra andre land.
En undersøkelse av innvandreres bruk av somatiske helsetjenester i Europa (ikke inkl. Norge) fant ut at: "Overall, migrants tended to have lower attendance and referral rates to mammography and cervical cancer screening, more contacts per patient to general practitioner but less use of consultation by telephone, and same or higher level of use of specialist care as compared to non-migrants. Emergency room utilization showed both higher, equal and lower levels of utilization for migrants compared to non-migrants, whereas hospitalization rates were higher than or equal to non-migrants." (Nørredam et. al. 2009)
En undersøkelse av medisinbruk blant paksitanske innvandrere i Norge fremhevet språkferdigheter som et vesentlig problem. "Although access to drugs and basic health care services seems to be problem free, language proficiency is a considerable problem that obstructs access to information and is detrimental to the level of communication with health professionals." (Håkonsen 2011.)
Relaterte emner
Overview in English
Introduction to the Norwegian health care system
Lenker
- Helsedirektoratets faktahefter Informasjon til deg som trenger pleie- og omsorgstjenester, Språk: Urdu, Engelsk, Samisk
Litteratur
Ayazi, T., Bøgwald K. (2008). Innvandreres bruk av poliklinisk psykiatrisk tjeneste, Tidsskr Nor Legeforen, 128:162-5 Fulltekst
Ayub, S., Hopen, L. (2008). Minoritetsbakgrunn og pasientopplæring, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Fulltekst
Berg, J., Johnsen, E. (2004). Innlegges innvandrere oftere enn etniske nordmenn i akuttpsykiatriske avdelinger?, Tidsskr Nor Lægeforen, 124:634-6 Fulltekst
Blom, S. 2010. Sosiale forskjeller i innvandreres helse, Funn fra undersøkelsen Levekår blant innvandrere 2005/2006, SSB Rapport 2010/47 Fulltekst
Blom S. 2008. Innvandreres helse 2005/2006. SSB-rapport. Fulltekst
Eike MC, Forsetlund L, Kirkehei I, Vist GE. (2010). Effekt av tiltak for å forbedre kvaliteten på helsetjenester til etniske minoriteter: en systematisk oversikt over randomiserte kontrollerte forsøk, Rapport fra Kunnskapssenteret nr 24 - 2010. ISBN 978-82-8121-368-5 Fulltekst
Forland, F. (red.) 2009. Utviklingstrekkrapporten 2009: Migrasjon og helse, utfordringer og utviklingstrekk, Helsedirektoratet. Abstract, Fulltekst
Håkonsen H, Toverud EL. 2011. Cultural influences on medicine use among first-generation Pakistani immigrants in Norway. Eur J Clin Pharmacol. 2011, Aug 12. Fulltekst
Lien E, Nafstad P, Rosvold EO: Non-western immigrants' satisfaction with general practitioners' services in Oslo, Norway. Int J Equity Health 2008, 7:7. Abstract/Full text
Nergård, Trude B. (2008). Eldre innvandreres bruk av pleie- og omsorgstjenester, NOVA Rapport 10/08. Sammendrag Fulltekst
Sørheim, Torunn Arntsen: Vårt fargerike fellesskap og fellesskapets utfordringer. I: Larsen, Ø. et al (red.): Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo, 2003, Gyldendal Akademisk
Sørheim, Torunn Arntsen : Kunnskap og kommunikasjon i helsesektoren. I: Ingegerd Frøyshov Larsen (red.): Innvandrermedisin - et symposium, Oslo: Lovisenberg Diakonale Sykehus, 1995. 9s.
Sørheim, Torunn Arntsen: Møter med innvandrerpasienter og norske leger. I: Noreik, Kjell og Grete Stang (red.): Lærebok i sosialmedisin. Oslo, 2000, Ad Notam Gyldendal
Sørheim, Torunn Arntsen: Utfordringer i møter med innvandrere. I: Korsryggsmerter - en samfunnsmedisinsk og allmennmedisinsk utfordring. 2000, Unipub forlag
Helsepersonell - pasientrelasjoner
Aambø, Arild, Ahlberg, Nora. 2005. "Legekofferten" : en verktøyskasse for helsepersonell till bruk i den krysskulturelle konsultasjonen. I: Utposten. årg.32, nr 2, s.8-15.
Aasvang, Brit. 1995. Ergoterapeut jobber blant innvandrere og flyktninger : interessant og engasjerende arbeid. I: Ergoterapeuten. årg.38, nr 1, s.4-5. /Intervju med Gyvi Bruaas
Dawes, Twinkle O'hara. 1986. Kultur-kollisjon : vanskelig å være innvandrer-pasient. I: Sykepleien. årg.73, nr 19, s.16-20.
Djuve, Anne Britt, Pettersen, Hanne Cecilie. 1998. Syk og misforstått? : en kartlegging av erfaringene til 71 minoritetsspråklige pasienter ved Ullevål sykehus. , s.42.
Dyregrov, Kari. 1996. Den vanskelige kommunikasjonen mellom innvandrere og
helsearbeidere. I: Fysioterapeuten. årg.63, nr 8, s.15-20. Oslo:Norske fysioterapeuters forbund /Artikkelen bygger på forfatterens hovedfagsoppgave i sosiologi: "Møtet mellom allmennpraktiserende leger og innvandrere". Siste avsnittet i artikkelen ser spesielt på forholdet mellom fysioterapeuter og
innvandere.
Hegerstrøm, Turid. 1986. Innvandrere til behandling - andre symptomer og annen
respons. I: Fysioterapeuten. årg.53, nr 2, s.80-81.
Lavik, Nils Johan. 1997. kultur, helse og kommunikasjon. , s.68 s. Oslo:Universitetet i Oslo, Psykososialt senter for flyktninger, Instituttgruppe for psykiatri /Faglig ansvarlige: Nils Johan Lavik et al.
Lovisenberg diakonale sykehus. 1999. Hvordan møter helsevesenet pasienter fra
etniske minoriteter? , s.78. Oslo:[Lovisenberg diakonale sykehus]
Neumayer, Sissel Marie. 2001. Kulturelle aspekter ved møtet mellom helsearbeider og klient/pasient. I: Linjer fra Psykososialt senter for flyktninger. årg.11, nr 1, s.16-19.
Neumayer, Sissel Marie. 1995. Når din smerte blir min smerte - møter mellom
hjelpere og flyktninger. I: Omsorg: Nordisk Tidsskrift for Palliativ Medisin. årg.12, nr 3, s.22-25.
Nguyen, Khang Ngoc. 1993. Helseproblemer hos innvandrere og flyktninger - bare
med sjelen? I: Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. årg.113, nr 9, s.1115-1116.
Steen-Olsen, Tove H., Brataas, Hildfrid Vikkelsmo. 2003. Kvalitet i samspill :
innføring i kommunikasjon og kulturell forståelse for helsepersonell. , s.149.
Kristiansand:Høgskoleforl.
Schumacher, Berit. 1981. Hvorfor er det så vanskelig? : om innvandrere som
pasienter. I: Innvandrer-informasjon. årg.4, nr 1/2, s.9-11.
Lege- pasientrelasjoner
Dyregrov, Kari. 1997. Interkulturell kommunikasjon i allmennpraksis. I: Tidsskrift for den Norske lægeforening., nr 17, s.2444-2446. Den norske lægeforeningen
Dyregrov, Kari. 1995. Møtet mellom allmennpraktiserende leger og innvandrere : en
kvalitativ studie av sosial meningskonstruksjon. , s.147. [Bergen]:IMERNorway/ Bergen /Hovedoppgave i sosiologi - Universitetet i Bergen, 1995
Hetta, Ole Mathis. 1992. Thank you, Doctor. Innsikt i interkulturell kommunikasjon
påkrevet i flyktninghelsetjenesten. I: Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. årg.112, nr 8, s.1043-1046.
Holte, Eva Alnes. 2002. Norske leger vet for lite om innvandrere. I: Søkelys : på helse og samfunn. årg.56, nr 4, s.10-11. Oslo:Landsforeningen for hjerte- og lungesyke /Intervju med Anne Karen Jenum
Næss, Marit Hegde, Malterud, Kirsti. 1995. Patients Stories - Science, Clinical Facts Or Fairy-Tales. I: Scandinavian journal of primary health care. årg.13, nr 1, s.59-64.
Rutle, Olav, Steihaug, Sissel. 1997. Legesøkning blant pakistanske innvandrere.
Konsultasjonsmønster og diagnosefordeling ved et helsesenter i Oslo. I: Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. årg.117, nr 17, s.2440-2443.
Næss, Marit Hegde. 1992. Norske pasienter og innvandrerpasienter ved et legesenter. Er det virkelig forskjeller? I: Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. årg.112, nr 3, s.361-364.
Sykepleier- pasientrelasjoner
Aase, Kari Anne. 1997. Helsesøster på bosenter for flyktninger. I: Tidsskriftet sykepleien. årg.85, nr 4, s.26-29. /Om Deichmannsgate 4, det kommunale bosenteret for flyktninger
Fonn, Marit. 1996. Tøffere å være innvandrer-pasient. I: Tidsskriftet Sykepleien.
årg.84, nr 1, s.24-25. 0806-7511:Norsk sykepleierforbund /Intervju med Torunn
Arntsen Sørheim om boka "kultuforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge".
Grøholt, Else-Karin, Haugen, Aud,Lie, Kari Kveim. 1997. Helsesøsters utfordringer i et flerkulturelt samfunn. I: Tidsskriftet Sykepleien. årg.85, nr 15, s.58-60.
Hanssen, Ingrid. 2002. Facing differentness : an empirical inquiry into ethical
challenges in intercultural nursing. , s.V, 271. Oslo:[I. Hanssen] /Doktoravhandling (dr. polit.) - Universitetet i Oslo, 2002
Hanssen, Ingrid. 1997. Sykepleierens møte med pasienter fra fremmede kulturer. I:
Kreftsykepleie. årg.13, nr 4, s.29-[31]-35- 38.
Hanssen, Ingrid. 1987. Islamske pasienter på norske somatiske sykehus : kulturbaserte egenomsorgsproblemer : sykepleie på tvers av kulturgrensene. , s.[107 s.]. Oslo:Institutt for sykepleievitenskap /Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo, Institutt for sykepleievitenskap.
Stave, Liv Torunn. 1994. Syk blant fremmede : kulturforskjeller som har betydning for bengalske innvandreres møte med norske sykepleiere. , s.114 s. Oslo:Universitetet i Oslo, Institutt for sykepleievitenskap /Hovedoppgave i sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo, 1994.
Eksempler på relevante temaer:
- Bruk av tjenester (primær- og spesialisthelsetjeneste) i forhold til kjente behov i ulike grupper
- Forskning om tilgang til tjenester og barrierer mot tilgang: språkforskjeller, manglende kjennskap til tjenester, ulike forståelse av helse og sykdom, kulturelle og religiøse barrierer
