Kjønnslemlestelse / kvinnelig omskjæring
Norway Wiki
English: Female Genital Mutilation (FGM)
Av Ragnhild Storstein Spilker (med bidrag av Kirsti Jareg og Eirik Dahl Viggen)
Introduksjon
Kjønnslemlestelse eller kvinnelig omskjæring er fellesbetegnelser som omfatter alle typer inngrep der ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis eller påføres annen skade, og der inngrepet foretas av andre årsaker enn nødvendig medisinsk behandling.
WHO (World Health Organization) anslår at mellom 100 og 140 millioner jenter og kvinner i verden i dag lever med konsekvenser av kjønnslemlestelse, og at om lag tre millioner jenter i Afrika står i fare for å bli omskåret hvert år. Omskjæring av jenter er en dypt forankret kulturell tradisjon som mange steder er blitt praktisert i tusener av år, og som er knyttet til fundamentale kulturelle verdier. Der skikken praktiseres, oppfattes inngrepet generelt som en positiv og/eller nødvendig tradisjon. Internasjonalt oppfattes imidlertid kvinnelig omskjæring som et skadelig og unødvendig inngrep, i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Derfor er det også forbudt i mange land. Denne oppfatningen er synlig i den vanligste internasjonale benevnelsen på inngrepet, nemlig kjønnslemlestelse, på engelsk Female Genital Mutilation (FGM). WHO
Ulike typer omskjæring / kjønnslemlestelse
WHO skiller mellom fire hovedtyper av kjønnslemlestelse: Type I "Clitoridectomy" – delvis eller total fjerning av klitoris og noen ganger også hudfolden (prepuce) som omgir klitoris. Type II "Excision" – delvis eller total fjerning av klitoris og indre kjønnslepper, med eller uten fjerning av de ytre kjønnslepper. Type III "Infibulation" - er et inngrep som også omfatter en innsnevring av vaginas åpning. Dette innebærer at de ytre kjønnsleppene skrapes eller beskjæres og sys sammen slik at hele kjønnsorganet ”forsegles” av hud. Hos mange fjernes også hele eller deler av klitoris og de indre kjønnsleppene. Type IV "Other" – alle andre former for skadelige inngrep i de kvinnelige kjønnsorganer som ikke er medisinsk begrunnet som prikking, stikking, kutting i klitoris, strekking av klitoris og kjønnslepper, samt en del andre inngrep og skader. WHO
Hvor praktiseres kvinnelig omskjæring og i hvilken alder blir jenter omskåret?
Omskjæring er blitt dokumentert i 28 land i Afrika og i noen få land i Midtøsten og Asia. Kvinnelig kjønnslemlestelse praktiseres også i noen innvandrermiljøer over hele verden.WHO childinfo Hvor gamle jentene er når de blir omskåret, varierer fra nyfødtalder til etter at man har født sitt første barn. Det vanligste er imidlertid at inngrepet foretas i aldersgruppen 4-14 år. childinfo
Kvinnelig omskjæring i Norge
I 2008 er det i følge SSBs befolkningsstatistikk 6047 jenter under 20 år som har bakgrunn fra land der omskjæring er utbredt (Somalia, Etiopia, Eritrea, Sudan, Gambia og Sierra Leone). Befolkningen i Norge fra øvrige land som praktiserer omskjæring er svært liten. Antall påviste tilfeller av kjønnslemlestelse som er fanget opp av offentlige instanser er få (15 tilfeller til sammen i 2006 og 2007) i følge rapporten Kjønnslemlestelse i Norge fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) Det kan være ulike årsaker til dette; som at alle kjente tilfeller ikke er fanget opp i denne undersøkelsen, at offentlige instanser ikke fanger opp alle tilfellene og at man således har mørketall, at bekymringssamtaler med foreldre virker preventivt og sist men ikke minst at en betraktelig holdningsendring til praksisen har funnet sted i de berørte miljøene. ISF
Innvandringsmønsteret til Norge de siste 25 år har medført at det norske helsevesenet ikke sjelden møter kvinner som er omskåret. Det bor i dag ca. 10.000 omskårne kvinner i Norge. De fleste av disse er eller har vært infibulerte (Likeverdig helsetjeneste? - Om helsetjenester til ikke-vestlige innvandrere, rapport fra Den Norske Legeforening)
Konsekvenser for kvinnenes helse – risiko og komplikasjoner
Kjønnslemlestelse har alvorlige medisinske konsekvenser og risikoen øker med omskjæringens omfang. Sterke smerter, blødninger, urinretensjon, urinveisinfeksjon og sårinfeksjoner med fare for utvikling av septisk sjokk er komplikasjoner som kan oppstå. Hvor stor dødelighetsrisikoen er etter inngrep er ikke kjent, men det er helt klart at en del jenter dør. Inngrepet utføres ofte av legfolk og uten bedøvelse, og det kan oppstå skader på urinrør, blære, skjede, endetarm og kjertler. Fordi jenter holdes med makt under inngrepet kan det oppstå brudd i kragebein, armer og bein (Likeverdig helsetjeneste? - Om helsetjenester til ikke-vestligeinnvandrere Den Norske Legeforening).
Det er også mange senkomplikasjoner forbundet med kjønnslemlestelse som blant annet sterke menstruasjonssmerter, langvarig og smertefull vannlating, seksuelle problemer, gjentatte urinveisinfeksjoner, bindevevssvulster og cyster i ytre kjønnsorgan, muligens også barnløshet og kronisk bekkeninfeksjon. Som følge av bruk av urene instrumenter er det betydelig risiko for hepatitt B-infeksjon. Noen kvinner vil på grunn av skadene de er påført være mer mottakelig for HIV-smitte. Hos kvinner hvor det er utført infibulasjon er det en økt risiko for fødselskomplikasjoner. Grunnet trang vaginalåpning vanskeliggjøres overvåking av fosteret, økt fare for urinretensjon på grunn av problemer med kateterisering, høy andel forløsning ved keisersnitt, større risiko for rifter og fisteldannelser til urinrør og endetarm, lav apgarskåre på barnet og dermed forøket perinatal dødelighet (ibid.).
Det er også sannsynlig at omskjæring gir mange et psykisk traume som kvinnene bærer med seg resten av livet, og som kan gi såkalte ”flashbacks” for eksempel i forbindelse med gynekologisk undersøkelse, svangerskap eller fødsel. Men det finnes liten kunnskap om psykiske konsekvenser av omskjæring (ibid). Den Norske Legeforening. Se også WHO
Helsehjelp
Helsedirektoratet har bidratt til utvikling av retningslinjer for spesialisthelsetjenesten (gynekologi og jordmoromsorg), og sikret at det i hver helseregion finnes ett sykehus og en ressursperson som har et spesielt ansvar for å følge opp behandling av kvinner som er omskåret. Det vil naturlig nok variere hvilken person som til enhver tid har dette ansvaret. Ullevål sykehus, gynekologisk avdeling, tilbyr dessuten åpnende operasjoner. Kvinner kan selv ringe for å bestille time.
Helsehjelp – et regionalt ansvar
Her er en liste over de helsefaglig ansvarlige ved de fire helseregioner når det gjelder behandling av omskårne kvinner:
Helse Sør-Øst
Ullevål universitetssykehus Overlege Sverre Sand, Kvinneklinikken, tel.sentralbord: 22 11 80 80 e-mail: sverre.sand@ulleval.no
Åpnende operasjoner ved Ullevål Universitetssykehus: et lavterskeltilbud om samtale, undersøkelse, behandling og eventuelt åpnende operasjon. Ressursperson er jordmor Sarah Kahsay, tel. 93 89 89 03 (hvis ikke svar, send gjerne sms). Kvinner kan selv ringe direkte til Sarah Kahsay eller til gynekologisk poliklinikk tel. 22 11 98 44 for time og man trenger ingen henvisning.
Rikshospitalet
Overlege Bjørg Lorentzen, Kvinneklinikken,
tel.sentralbord: 23 07 00 00 e-mail: bjorg.lorentzen@rikshospitalet.no
Helse Midt-Norge
St. Olavs Hospital Cecilie Hagemann Kvinneklinikken, tlf. 72 57 12 12 e-mail: cecilie.hagemann@stolav.no
Helse Vest
Haukeland Universitetssjukehus Overlege Heidi Frances Thornhill, Kvinneklinikken, tel. sentralbord: 55 97 50 00 e-mail: heidi.thornhill@helse-bergen.no
Sentralsykehuset i Rogaland Arne Heggheim, Kvinneklinikken, tel. sentralbord: 05151 e-mail: hear@sus.no
Helse Nord
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Overlege Kari Flo, Kvinneklinikken, tel.sentralbord: 77 62 60 00 e-mail: kari.flo@unn.no
Sentrale diskusjoner og ulike syn
- Hvordan begrunnes omskjæring? Man må skille mellom ulike nivåer av begrunnelse for omskjæring: Begrunnelser på individ- og familienivå, begrunnelser på samfunnsnivå om hvorfor ”vi i vår kultur” praktiserer kvinnelig omskjæring, og til sist begrunnelser på et analytisk nivå.
- Hvem har ansvaret for at omskjæring finner sted? Menn og kvinner er ofte uenige om hvem som har ansvaret for at praksisen med omskjæring finner sted.
Faktorer som opprettholder omskjæring
- Tradisjon og spredning av denne tradisjonen til nye områder
- Sosiale begrunnelser – ”alle andre gjør det”
- Identitet og tilhørighet
- Religiøse begrunnelser
- Moralske og seksuelle begrunnelser
- Hygieniske begrunnelser
- Estetiske begrunnelser
- Rituelle begrunnelser
- Kontroll over kvinners seksualitet
- Myter om økt fruktbarhet og bedre sjanser for at barn lever opp
Faktorer som motvirker omskjæring
- Ambivalens til praksisen på grunn av smertene, farene og skadene ved inngrepet.
- Økende motstand mot praksisen blant de som lever i eksil, blant annet på grunn av økt innsikt i skadevirkningene og møter med mennesker fra andre grupper og samfunn som ikke praktiserer omskjæring.
- Mange afrikanske land har vedtatt egne lover spesifikt mot kvinnelig omskjæring. I de fleste av disse landene har også praksisen vært strafferettslig forfulgt
- Lovverk mot omskjæring i land som har innvandring fra land der omskjæring praktiseres
- Forebyggende tiltak mot omskjæring i blant annet helsesektoren; informasjon, kunnskap og empowerment
(for en utdyping se håndboken Fra kunnskap til handling)
Endringsarbeid
Endring innenfra – sluttrapport for OK-prosjektet (her bør det være en lenke til rapporten) 2001-2004 oppsummerer erfaringene etter tre år i spissen for det nasjonale arbeidet mot kjønnslemlestelse. OK-prosjektet ble opprettet for perioden 2001-04 for å følge opp Regjeringens første handlingsplan mot kjønnslemlestelse. På begynnelsen av 2000-tallet hadde over 20 års innsats mot kjønnslemlestelse i FN-regi ikke ført til noen beviselig nedgang i praksisen. Det hadde heller ikke den norske loven fra 1995. Så kom TV2-dokumentaren som avslørte hvordan autoritetspersoner i det somaliske miljøet oppfordret til at unge jenter skulle omskjæres. Alle rettet blikket mot myndighetene, noen måtte gjøre noe, men hva? Lovforbudet hadde hatt liten effekt.
Grunnlaget for OK-prosjektet var derfor å utforske ulike metoder i hvordan nå fram til målgruppene, dvs. til innvandrermiljøer fra land der kvinnelig omskjæring er utbredt. Prosjektet rettet seg også mot lokale helsearbeidere og pedagoger, hvordan involvere og utvikle kunnskap og trygghet innen ulike yrkesgrupper som kommer i kontakt med omskårede jenter og foreldre som kanskje planlegger omskjæring.
Gradvis holdningsarbeid
OK etablerte møteplasser mellom på den ene side foreldre og barn i de berørte gruppene og, på den andre, ansatte ved skoler og helsestasjoner. Utgangspunkt for mange av samtalegruppene var tanken om kroppslig integritet, at alle har rett til å bestemme over egen kropp. Så kunne en snakke om hva som skjer fysisk og psykisk etter en omskjæring.
Fra internasjonalt formidlingsarbeid er det kjent at en effektiv måte å skape holdningsendringer mot omskjæring, er å øke kunnskapen om de negative helseeffektene. Kvinnelig omskjæring i ulike former endrer kroppens funksjoner, forårsaker tilbakevendende smerter og kan gi varige psykiske skader. En større undersøkelse i regi av WHO påviste i 2006 at omskjæring påvirker utfallet av svangerskap.WHO
Hensikten med OK-rapporten er til dels å presentere det som ble gjennomført, men i tillegg reflekterer den over metodeutvikling og presenterer ideer om hvordan senere tiltak kan organiseres. Mye har fungert godt, ifølge rapporten, og en del kan gjøres bedre. Hovedstrategiene OK baserte seg på var:
- å fremme og synliggjøre motstand mot omskjæring, i Norge og internasjonalt
- å formidle kunnskap om kvinners kropper og de forandringer omskjæring medfører
- å arbeide for empowerment og mobilisering til egne valg og eget ansvar
Dialog eller straff?
Rapporten gir sin versjon av mediastormen rundt kjønnslemlestelse fra 2001, hvor OK ble dratt inn. OK fokuserte på dialog og holdningsendring innenfra, en strategi som forutsetter endring over tid og som provoserte mer utålmodige krefter i kampen mot omskjæring. Rapporten tar til orde for fortsatt å støtte endring innenfra, ikke først og fremst å arbeide gjennom rettsforfølgelse, kontroll- og straffetiltak. Den hevder for eksempel at underlivsundersøkelser på helsestasjonene vil være ineffektive fordi foreldre som planlegger omskjæring bare kan utsette omskjæringen til etter siste kontroll ved 6 års alder.
Endring innenfra oppsummerer i stedet OKs egne forslag til strategier og konkrete tiltak som på et tidlig tidspunkt involverer både hjelpeapparatet og berørte grupper.
Tiltak mot kjønnslemlestelse
Erfaringene fra den treårige innsatsen med OK- prosjektet blir nå ført videre gjennom myndighetenes ordinære strukturer. Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet vil i fortsettelsen inneha det nasjonale ansvaret for vedlikehold og videreutvikling av kunnskapen om kjønnslemlestelse. De regionale helseforetakene vil ha ansvaret for spesialisthelsetjenestene og vil ivareta den kliniske delen av arbeidet. Konkret vil fylkesmennene ha pådriveransvaret for det behandlende og forebyggende arbeidet i kommunene. Fylkeslegen vil koordinere mellom de aktuelle instansene på fylkesnivå som skoledirektør og barnevern. Barne- og likestillingsdepartementet vil ta sitt ansvar for at barnevernet blir tilført tilstrekkelig kunnskap til å håndtere ulike situasjoner, og samme ansvaret har andre departementer i forhold til sine underliggende etater og lokale myndigheter.
Kjønnslemlestelse er et menneskerettighetsbrudd, og Barne- og likestillingsdepartementet mener det er viktig å arbeide kontinuerlig for å hindre, og hvis det er gjennomført – begrense skadene av slike overgrep. Barne- og likestillingsdepartementet har derfor påtatt seg å være pådriver i det videre arbeidet mot kjønnslemlestelse. Det vil si at Barne- og likestillingsdepartementet vil påse at arbeidet vil bli gitt høy prioritet i regjeringen. Barne- og likestillingsdepartementet
I februar 2008 lanserte regjeringen en ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse. NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress)har fått i oppdrag å være et nasjonalt kompetansemiljø som skal ha et tett samarbeid med andre relevante nasjonale og regionale kunnskapssentre.NKVTS
Senteret skal formidle kunnskap, drive kompetanseutvikling, bygge nettverk, utføre forsknings- og utviklingsarbeid og ha en generell rådgivnings- og veiledningsfunksjon overfor yrkesutøvere på feltet. NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse) skal i samarbeid med Helsedirektoratet, RVTS (regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging) og helseforetakene faglig bistå fylkesmennenes helseavdelinger i kompetanseheving av helsepersonell. NAKMI skal også i samarbeid med Helsedirektoratet, NKVTS og RVTS videreføre og styrke arbeidet mot kjønnslemlestelse i ressursgruppene i de fire helseregionene. NAKMI RVTS Fylkesmennene
Ressursgruppe
Helsedirektoratet organiserer en ressursgruppe som møtes jevnlig. Den består av ressurspersoner i de berørte miljøene, av helsepersonell i kommunene og representanter fra RVTS'ene og fra fylkesmennene. Kontaktpersoner i Helsedirektoratet er Bente Moe og Gro Lopez i avdeling for minoritetshelse og rehabilitering.
Undersøkelser
Tilbud om underlivsundersøkelse som tiltak mot kjønnslemlestelse
Regjeringen har bestemt at det skal tilbys kliniske underlivsundersøkelser til alle jenter og kvinner med bakgrunn fra områder der forekomsten av kjønnslemlestelse er 30 % eller mer. Regjeringen Alle skal få dette tilbudet innen ett år etter ankomst til landet. Allerede bosatte barn skal få tilbud om undersøkelse gjennom skolehelsetjenesten ved skolestart, i 5. klasse og i 10. klasse (mer om tilbudet). Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Kunnskap
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal kartlegge og lage oversikter over eksisterende kunnskap om kjønnslemlestelse. Det skal blant annet utarbeides systematiske kunnskapsoppsummeringer om effekt av forbyggende tiltak, om hvilke perspektiver og forståelse av fenomenet som finnes i beørte miljøer og om de psykososiale konsekvensene av praksisen. Studiene forventes ferdige i september 2009. Les om rapportene her Effectiveness of interventions designed to reduce the prevalence of female genital mutilation/cutting og Psychological, social and sexual consequences of female genital mutilation/cutting (FGM/C): a systematic review of quantitative studies og Factors promoting and hindering the practice of female genital mutilation/cutting (FGM/C)
Evaluering
Barne- og likestillingsdepartementet har inngått en avtale med Oxford Research om en følgeevaluering av den nye handlingsplanen mot kjønnslemlestelse i planperioden (2008-2011)
Evalueringen vil ha fokus på følgende fire temaer:
- Grad av forankring og samarbeid i det offentlige tjenesteapparatet
- Implementering og gjennomføring av planen
- Effekten av planen som helhet
- Effekten av enkelttiltak
Oxford Research skal utarbeide årlige delrapporter slik at man eventuelt skal kunne gjøre korrigeringer i arbeidet underveis. Eventuelle forslag til konkrete tiltak som kan styrke gjennomføringen av planen skal også komme frem i delrapportene. Se prosjektbeskrivelse og Oxford Research hjemmeside
Internasjonale konvensjoner og erklæringer
Det finnes en rekke internasjonale konvensjoner, som Norge også er forpliktet av, som kan tolkes slik at det pålegges medlemslandene å treffe tiltak mot kvinnelig omskjæring.
Flere av FN-konvensjonene og -erklæringene inneholder bestemmelser som skal fremme og beskytte jenters og kvinners helse, og noen av de nyere erklæringene og handlingsplanene nevner kvinnelig omskjæring eksplisitt. Noen aktuelle konvensjoner som omhandler rett til helse og frævær av vold er Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 1948, FNs Konvensjon for barnets rettigheter og FNs Konvensjon om å avskaffe alle former for kvinnediskriminering. FN-Sambandet
I 1997 kom WHO (World Health Organization), UNICEF (United Nations Children’s Fund) og UNFPA (United Nations Population Fund) med en felles erklæring mot kjønnslemlestelse. I 2008 kom en ny erklæring underskrevet av flere FN organ.
Lovverk i Norge
I 1995 fikk Norge er egen lov mot kjønnslemlestelse: Lov av 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse
§ 1. Den som forsettelig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse. Straffen er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 8 år dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme og helbred. Medvirkning straffes på samme måte. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes som nevnt i første ledd. Samtykke fritar ikke for straff.
I 2004 vedtok Stortinget en ny § 2 i loven som innebærer at yrkesgrupper og ansatte i bestemte virksomheter får en plikt til å avverge kjønnslemlestelse. Dette for å sikre et bedre vern for jenter som kan bli utsatt for kjønnslemlestelse.
§ 2. Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som forsettlig unnlater, ved anmeldelse eller på annen måte, å søke avverget en kjønnslemlestelse, jf. § 1. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk.
Lovens § 1 trådte i kraft 1.1.1996. Lovens § 2 trådte i kraft 1.9.2004.
Sentrale myndigheter
I 2000 lanserte Barne- og familiedepartementet regjeringens første handlingsplan mot kjønnslemlestelse og arbeidet som ble igangsatt skal nå følges opp gjennom en ny tverrdepartemental handlingsplan (2008-2011) som involverer syv departement hvor Barne- og likestillingsdepartementet har koordineringsansvar for regjeringens arbeid. Målsettingene i denne planen for å bekjempe kjønnslemlestelse kan deles inn i seks hovedområder:
- Effektiv håndheving av lovverk
- Økt kompetanse og kunnskapsformidling
- Forebygging og holdningsskapende arbeid
- Tilgjengelige helsetjenester
- Styrket innsats ved ferier
- Styrket internasjonal innsats
I 2003 utga Utenriksdepartementet en plan for Regjeringens internasjonale arbeid mot kjønnslemlestelse av jenter.
Lenker til andre nettressurser om kjønnslemlestelse / FGM
Nasjonalt
Barne- og likestillingsdepartementet
NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse)
NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress)
Internasjonalt
WHO (World Health Organization)
UNICEF (the United Nations Children's Fund) - Childinfo
UNFPA (the United Nations Population Fund)
FORWARD (Foundation for Women's Health, Research and Development)
IAC (Inter-African Committee on Traditional Practices)
Lover
Lov om forbud mot kjønnslemlestelse
Handlingsplaner
Departementene Handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011
Norwegian Ministries Action plan 2008-2011 - English version
Les Ministères Norvégiens Plan d’action 2008–2011 - version francaise
Departementene Statusrapporter for Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008-2011)
Utenriksdepartementet Plan for Regjeringens internasjonale arbeid mot kjønnslemlestelse av jenter 2003
Barne- og likestillingsdepartementet Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2000
Veiledere, retningslinjer og rundskriv
Helse- og omsorgsdepartementet Revidert rundskriv - Forebygging av kjønnslemlestelse
Helse- og omsorgsedpartementet Rundskriv - Forebygging av kjønnslemlestelse
Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse
Helsedirektoratet Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse. Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Helsedirektoratet Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt - veileder
Statens helsetilsyn Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK-20/2001 - rundskriv
Statens helsetilsyn Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring
Norsk gynekologisk forening Veileder i generell gynekologi 2004 Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse)
Politidirektoratet Veileder for vold i nære relasjoner
Rapporter / evalueringer / utredninger
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2010) Factors promoting and hindering the practice of female genital mutilation/cutting (FGM/C): Report from Kunnskapssenteret (Norwegian Knowledge Centre for the Health Services) No 23–2010 Systematic review om rapporten og fulltekst til nedlasting
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2010) Psychological, social and sexual consequences of female genital mutilation/cutting (FGM/C): a systematic review of quantitative studies om rapporten og fulltekst til nedlasting
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2009) Effectiveness of interventions designed to reduce the prevalence of female genital mutilation/cutting om rapporten og fulltekst til nedlasting
Den norske legeforeningen (2008) Likeverdige helsetjenester til ikke-vestlige innvandrere Fulltekst
Fangen K og Thun C (2007) Dialog og bottom-up som tiltak mot omskjæring - en evaluering av Primærmedisinsk verksteds prosjekt, Memorandum no.2:2007, Universitetet i Oslo Fulltekst
Lidén H og Berntzen T (2008) Kjønnslemlestelse i Norge, Institutt for samfunnsforskning ISF-Rapport 2008:8 Sammendrag/fulltekst
Lien I-L (2005) Tiltak mot kjønnslemlestelse: Evaluering av OK-prosjektet - det nasjonale prosjektet for iverksetting av tiltak i handlingsplanen mot kjønnslemlestelse NIBR-rapport 2005:8, Norsk institutt for by- og regionforskning Fulltekst
Sosial- og helsedirektoratet (2007) Utredning om klinisk observasjon av barns kjønnsorganer for å forebygge kjønnslemlestelse, IS-1372 Rapport Fulltekst
Talle A (2008) Kvinnelig omskjæring - holdninger og praksis blant somaliske kvinner i Norge og blant omskjærere i Somaliland, Universitetet i Oslo Sammendrag/fulltekst
Brosjyrer / informasjonsmateriell
- Informasjon om forbudet mot kjønnslemlestelse i Norge - norsk (Barne- og likestillingsdepartementet)
Organisajoner, nettverk og tiltak
RVTS (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging)
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
FOKO-nettverket forskning om kvinnelig omskjæring
PMV - Primærmedisinsk verksted
SEIF - Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
FOKUS - forum for kvinner og utviklingsspørsmål
MSO - Medisinernes SeksualOpplysning
SUSS - Senteret for Ungdomshelse, Samliv og Seksualitet
Publikasjoner
Internasjonalt
Cultural Aspects of Female Circumcision Selected and compiled by Jacquelyn Coughlan, M.S., M.L.S
Bøker
Nasjonalt
Johansen, R. E. B. (2006) Smerte påført i kulturens navn: Omskårne kvinners erfaringer i eksil i H. Grimen og B. Ingstad (red.) Kulturelle perspektiver på helse og sykdom Universitetsforlaget Omtale
Talle, A. (2003) Om kvinneleg omskjering. Debatt og erfaring. Samlaget Omtale
Talle, A. (2010) Kulturens makt Høyskoleforlaget (Norwegian Academic Press) Omtale
Internasjonalt
Barnes, V. L. og Boddy, J. (1996). Aman – en kvinne fra Somalia forteller, Hjemmets bokforlag
Chalmers, Beverley, & Omer-Hashi, Kowser (2003). Female Genital Mutilation and Obstetric Care Trafford Publishing Omtale
Dirie, W. og Miller, C. (2000). Ørkenblomsten Egmont forlag Omtale
Momoh, Comforth (red.) (2005). Female genital mutilation Radcliffe Publishing Omtale Anmeldelse
Nahid Toubia, MD and Susan Izett, M.P.H (1998) Female Genital Mutilation: An Overview Omtale
Nahid, Toubia (1999) Caring for Women with Circumcision: A Technical Manual for Health Care Providers RAINBO Omtale
Shell-Duncan, B. og Hernlund, Y. (2000) Female “Circumcision” in Africa. Culture, Controversy, and Change Lynne Rienner Publishers Omtale
Artikler, avhandlinger mm.
Nasjonalt
Fjell, L., Sterri, M.S. og Støre, H. (2003) Psykologiske konsekvenser av kvinnelig omskjæring – En eksplorerende intervjuundersøkelse med to somaliske kvinner bosatt i Norge Hovedoppgave, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen
Johansen, R.E.B., et al. (2004) Bare et lite snitt Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2506-8
Fulltekst
Johansen, R. E. B. (2006) Experiences and perceptions of pain, sexuality and childbirth - A study of Female Genital Cutting among Somalis in Norwegian Exile, and their health care providers Doktorgradsavhandling Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Omtale
Vangen S, Stoltenberg C, Johansen R.E.B, Sundby J, Stray-Pedersen B (2002) Perinatal complications among ethnic Somalis in Norway Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica, Vol 81,Issue 4, 317–22
Abstract
Vangen S, Johansen R.E.B, Stoltenberg C, Sundby J, Stray-Pedersen B (2004)
Qualitative study of perinatal care experiences among Somali women and local health care professionals in Norway Eur J. Obstet Gynecol Reprod Biol, Vol 112, Issue 1, 29-35
Abstract
Vangen, S, Hoffmann R, Flo K, Lorentzen B, Sand S (2006) Omskjæring av kvinner - komplikasjoner og behandling Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 475-7 Fulltekst
Internasjonalt
Almroth L, Almroth-Berggren V, Hassanein OM, El Hadi N, Al-Said SS, Hasan SS, Lithell UB, Bergstrom S (2001) A community based study on the change of practice of female genital mutilation in a Sudanese village Int J Gynaecol Obstet 74(2): 179-85. Abstract
Almroth L, Almroth-Berggren V, Hassanein OM, Al-Said SS, Hasan SS, Lithell UB, Bergstrom S (2001) Male complications of female genital mutilation Soc Sci Med 53(11): 1455-60. Abstract
Almroth Berggren V, Almroth L, Hassanein OM, El Hadi N, Lithell UB, Bergstrom S (2001) Re-infibulation among women in a rural area in central Sudan Health Care Women Int, 2001; 22(8):711-22. Abstract
Almroth L, Satti A, Bedri H, El Musharaf S, Idris T, Hashim MSIRK, Suliman GI, Bergstrom S (2005) Urogenital complications among girls with genital mutilation. A hospital-based study in Khartoum Afr J Reprod Health 9(2):118-124.
Abstract
Almroth L, El Musharaf S, El Hadi N, Obeid AR, El Sheikh MA, El Fadil SM, Bergstrom S (2005) Primary infertility after genital mutilation in girlhood in Sudan: a case-control study The Lancet 366, Issue 9483:385-391 Abstract
Banks, E., Meirik, O., Farley, T., Bathija, H., Ali, M. (WHO study group on female genital mutilation and obstetric outcome) (2006) Female genital mutilation and obstetric outcome: WHO collaborative prospective study in six African countries The Lancet 2006; 367:1835-1841. Abstract
Creel, L. (2001) Abandoning female genital cutting. Prevalence, attitudes, and efforts to end the practice Omtale
Elmusharaf, S., Elhadi, N., Almroth, L. (2006) Reliability of self reported form of female genital mutilation and WHO classification: cross sectional study. British Medical Journal 2006;333:124. Fulltext
Essén, B. (2002) Is there an association between female circumcision and perinatal death? Bulletin of the World Health Organization, 80 ss. 629-632. Fulltext
Hernlund, Y. K. (2003) Winnowing Culture: Negotiating Female “Circumcision” in The Gambia Ph.D. dissertation, Department of Anthropology, University of Washington
Hernlund Y & Shell-Duncan B (2007) Contingency, Context, and Change: Negotiating Female Genital Cutting in The Gambia and Senegal Africa Today Summer 2007, Vol. 53, No. 4, Pages 42-57 Abstract
Johnsdotter, S. (2002) Created by God: How Somalis in Swedish Exile Reassess the Practice of Female Circumcision Doctoral dissertation. Department of Social Anthropology, Lund University
Fulltext
Okonofua F E , Larsen U, Oronsaye F , Snow R C , Slanger T E (2002) The association between female genital cutting and correlates of sexual and gynaecological morbidity in Edo State, Nigeria Volume 109 Issue 10, Pages 1089 – 1096,
BJOG An International Journal of Obstetrics and Gynaecology Abstract
Shell-Duncan B & Hernlund Y (2006) Are There "Stages of Change" in the Practice of Female Genital Cutting?: Qualitative Research Findings from Senegal and The Gambia African Journal of Reproductive Health, Vol. 10, No. 2, August, 2006, pp. 57-71 Fulltext
Shell-Duncan B (2001) The medicalization of female “circumcision”: harm reduction or promotion of a dangerous practice? Social Science & Medicine Volume 52, Issue 7, April 2001, Pages 1013-1028 Abstract
WHO publikasjon Progress no.72 - 2006 Female genital mutilation - new knowlegde spurs optimism Fulltekst
